Forkjærlighet for vintage

Magnus har en spesiell interesse for vintage-sykler. Når jeg møter han viser han frem en blå sykkel, en Øglend Perfekt Deluxe som er omtrent 60 år gammel, har han lest seg frem til på nettet, og han forklarer meg at han har planer om å pusse den opp. Det er mest snakk om litt overflaterust her og der, og litt olje og kanskje nye dekk en gang i fremtiden.

- Det er først og fremst snakk om rattet og bæreplanet, og litt på hjula, men ellers er det ikke så mye. Lykta og dynamoen trengs også å tas en kikk på. Jeg kan ikke så mye om elektronikk og sånt, men har en kompis som kanskje kunne fikse det.

Selv om den er 60 år gammel mener Magnus at den gjerne kan vare 60 år til med nok oppussing og kjærlighet. Det er et viktig poeng å ta vare på tingene man har, og historien er ofte spennende, spesielt om de ikke lenger produseres eller når man oppdager at de er produsert på en lokal fabrikk. Likevel er det alltid det visuelle man legger merke til først, og da er det morsomt å ha en pen sykkel som ikke er så anonym.

- De er jo kule! De er laga for å vare, de er ordentlige tunge beist, men de er gjerne veldig pene også. Det er mye mer sjel i dem sammenlignet med mange av de nye du finner på de fleste andre steder som selger nye sykler, med enkelte unntak.

Alle helst skal sykkelen ha myke former, artige farger, store hjul og den stilen hvor man sykler litt mer sittende og ikke fremoverlent som om man skulle ha syklet Tour de France. For Magnus er sykkelen noe koselig, og ikke bare et middel for å nå et mål.

- De typene i kondomdress og solbriller limt til trynet som sykler svindyre sykler i hundre og helvete på tur til jobb har jeg aldri helt skjønt meg på. Ellers så liker jeg intrikate logoer i metall og maling, og mindre detaljer i form av maling og trykk. Men ellers så liker jeg rett og slett det som er ordentlig gammelt og ute av produksjon for lenge siden. Det gjør de på en måte litt mer «spesielle» enn andre, for meg.

Noen vil kanskje tenke på alt dette vedlikeholdsarbeidet som en slit. Man greier jo ikke nødvendigvis å fikse alt selv, og må kanskje bruke nettverket sitt eller sende den inn til service for å få en gammel sykkel i stand. For Magnus, derimot, er oppussingen både interessant og sosialt. Han mener dessuten at det å fikse sykler er det sikreste vårtegnet.

- Tror et av de bedre minnene er fra noen år tilbake, da jeg bodde i kollektiv i Ila, og den første ordentlige vårdagen endelig hadde kommet. Da gikk jeg ned til boden, henta opp sykkelen, verktøy, olje og øl, og satte meg ned på plattingen i sola for å gjøre den klar for sommeren. Resten av kollektivet henta så sine sykler, og vi satt sammen mer eller mindre frem til sola gikk ned og skrudde på våre respektive doninger.

Det å fikse sykler skulle også bli viktig for hvordan Magnus ble kjent med kjæresten sin.

- Den første gangen vi snakket med hverandre i lengde så pratet vi blant annet om hvordan vi begge likte eldre sykler. Hun var da uten en sykkel selv, men bare noen dager senere så kjøpte hun en på Finn slik at vi kunne fikse den opp sammen og derfor møtes igjen. Så man kan derfor si at gamle sykler har spilt en liten rolle i hvordan vi ble sammen til slutt.